Merkur

Kalkyler

 

Vi forstår alle at det er viktig at bedrifter tjener penger. Pengene som tjenes, det vil si inntekten, blir brukt til å betale for varekjøp, utbetale lønninger og dekke andre betalingsforpliktelser bedriften måtte ha. Hvis inntektene er større enn kostnadene sier vi at bedriften har et overskudd. Hovedmålet til de fleste bedrifter er å få størst mulig overskudd.
 
Du beregner overskuddet slik:
Overskudd = salgsinntekter – sum kostnader
 
Når bedrifter skal beregne prisen på et produkt kan denne komme fram etter følgende formel:
 
Salgspris = sum kostnader pr. enhet + fortjeneste
Salgspris = sum direkte kostnader + avanse
 
Avansen skal dekke faste kostnader og eventuell fortjeneste. Avanse kalles ofte for dekningsbidrag. Regner du avansen eller dekningsbidraget i prosent, kaller vi det dekningsgrad.
 
 
Hvorfor utarbeide produktkalkyler?
Det finnes ikke noen fasit for hvordan en kalkyle må se ut for et produkt. En bedrift kan gjerne ha en produktkalkyle som er forskjellig fra kalkyler andre bedrifter benytter. Det viktigste er at bedriftene har kalkyler som de mener er gode, og som er tilpasset deres behov.
 
Noen fordeler bedriften har når den utarbeider produktkalkyler er blant annet:
◗ Bedriften får bedre grunnlag for å velge hvilke produkter den bør og vil satse på
◗ Bedriften vil bedre kunne forstå hva riktig pris på produktet er
◗ Produktkalkyler er viktig i budsjettarbeidet
 
Det er viktig å starte arbeidet med produktkalkyler med å gruppere kostnadene som bedrifter har. Det kan være å dele kostnadene inn i variable kostnader, faste kostnader, direkte kostnader eller indirekte kostnader. Hvilke grupper du skal bruke, avhenger av kalkylene du skal utarbeide.

 

Inndeling av kostnader

Det er mange måter å fordele bedriftens kostnader på. En viktig grunn til å dele kostnadene inn i forskjellige typer, er for å kartlegge hvilke kostnader de enkelte produktene fører med seg. Vi skiller ofte mellom direkte og indirekte kostnader:
 
Direkte kostnader er kostnader som kan henføres direkte til et bestemt produkt. Varekostnaden i en handelsbedrift er en typisk direkte kostnad.
Indirekte kostnader er kostnader som det er umulig å henføre til et bestemt produkt, og som i stedet må fordeles på flere produkter. Husleie er et typisk eksempel på en indirekte kostnad, og denne kostnaden gjelder alle bedriftens produkter.
 
Indirekte kostnader kan være både variable og faste. Tenker vi oss en selger som har ansvaret for salg av alle bedriftens produkter, er selgerens lønnskostnad indirekte, fordi den ikke kan henføres til et spesielt produkt. Dersom etterspørselen øker, må vi betale selgeren overtid eller ansette flere selgere. Da er kostnaden variabel.
 
Av og til må bedriften beslutte å stoppe produksjonen av et produkt, eller den må beslutte å satse på et nytt produkt. Dersom den vurderer å avslutte produksjonen av et produkt, er det viktig å finne ut hvilke kostnader som blir borte, og hvilke den fortsatt har. Vi skjønner at alle de direkte kostnadene blir borte ved en produksjonsstopp. Enkelte indirekte kostnader kan også falle bort, eventuelt delvis falle bort. Alle kostnader som forsvinner ved en produksjonsstopp, eller som kommer til når vi setter i gang produksjonen, kaller vi særkostnader, eller vi sier at kostnadene er driftsavhengige. De kostnadene bedriften alltid sitter igjen med, er såkalte felleskostnader, også kalt driftsuavhengige faste kostnader. Eksempel på en felleskostnad er lønn til administrasjonen.
 

Forkalkyler og etterkalkyler

Bedriften setter opp en forkalkyle før den utfører oppdraget, gjennomfører salget eller produksjonen starter. En forkalkyle baserer seg på hva en tror kostnadene vil bli for produktet. For mange er forkalkylen basert på rimelig sikre estimater, det vil si at bedriftens ansatte har lang og god erfaring med å beregne kostnader. I andre tilfeller baseres kalkylene mer på skjønn.
 
I ettertid er det både nyttig og interessant å undersøke om forkalkylene stemmer med hvordan det virkelige gikk. Jo større prosjekter, desto viktigere er det å gjennomføre etterkalkyler. Denne erfaringen er viktig å ta med seg i fremtidige forkalkyler.
 
For å finne ut hvordan det gikk setter en opp en etterkalkyle med virkelige tall og sammenligner den med forkalkylen. Etterkalkyler baserer seg altså på de virkelige kostnadene. I store prosjekter er det hensiktsmessig å ha en løpende avregning av kalkylen etter hvert som kostnadene påløper i prosjektet.

 

 

 

 

Ulike kalkyleprinsipper

Det finnes ulike typer prinsipper en kan benytte når en skal kalkulere produkter. Bedriften må bestemme seg for hvilke prinsipper den skal benytte for kostnadsfordeling i produktkalkylen. Hva bedriften velger avhenger naturlig nok av hva formålet med kalkylen er og hva slags type bedrift vi snakker om.
 
Istedenfor å dele inn bedrifter etter om de er handels-, håndverks- eller servicebedrifter kan vi bruke følgende to hovedkategorier:
 
Ordrebedrifter. I disse bedriftene foreligger ordren før produksjonen starter, og produktene er spesialtilpasset for kunden. Eksempler på ordrebedrifter er
• skipsverft
• entreprenører, snekkere, elektrikere, rørleggere osv.
• bilverksteder
• frisører
• arkitektkontorer
• reklamebyråer
• advokatkontorer
 
Prosessbedrifter. Prosessproduksjon er stort sett det som ikke er ordreproduksjon. Prosessbedriftens drift er den samme gjennom lengre perioder, og kostnader og inntekter kommer jevnt gjennom lengre perioder, for eksempel hver måned, hvert kvartal eller år, og ikke ved en enkelt bestilling, ordre eller serie. Prosessbedrifter er gjerne bedrifter innenfor tradisjonell industri, men også håndverksbedrifter og servicebedrifter som hotell hører hjemme her. Vi kan nevne
• hvitevareprodusenter
• bok- og bladforlag
• hotell- og restaurantbedrifter
• transportvirksomhet
• bakerier
• kjemisk industri
• pc-produsenter

 

 

 

 

Bidragskalkyle

Bedrifter bruker normalt bidragskalkyler når det ikke er hensiktsmessig eller praktisk mulig å benytte selvkostkalkyler. Det er ikke noe mindreverdig med bidragskalkyler, men metoden tar bare hensyn til de variable kostnadene, det vil si de variable direkte kostnadene og de variable indirekte kostnader hvis slike finnes.
 
Dersom en bedrift får en tilleggsbestilling benytter den bidragskalkyle fordi de faste kostnadene allerede er innkalkulert gjennom bedriftens faste salg eller oppdrag. I tillegg er det vanskelig å beregne indirekte kostnader for hvert enkelt produkt dersom bedrifter har mange produkter eller tjenester som den tilbyr.
 
Direkte materialer
+ Direkte lønn
+ Indirekte variable kostnader i tilvirkningen
= Sum tilvirkningskostnader
+ Indirekte variable kostnader salg og administrasjon
= Totale variable kostnader
+ Dekningsbidrag
= Salgspris uten merverdiavgift
 
 
Bidragskalkylen settes opp slik at en tallfester alle kostnadene som direkte hører til produktet. Det er som regel innkjøpskostnaden, transport, lagerhold og eventuell lønn i produksjon. Summen av de direkte kostnadene i bidragskalkylen er den laveste prisen bedriften kan ta på kort sikt. Her blir, som du sikkert forstår, ikke de faste kostnadene dekket, men disse kostnadene har bedriften uansett om den selger varer eller ikke. Når vi har funnet summen av de direkte kostnadene, legger vi til en avanse eller et dekningsbidrag. Dette bidraget skal dekke bedriftens faste kostnader og gi et overskudd.
 
Tenk deg en sportsbutikk. Den har mange hundre forskjellige varer. Det er ikke lett å vite hvor mye av selgernes lønn som går til å dekke hvert eneste produkt eller hvordan husleien skal fordeles på de forskjellige produktene.
Eksempel. Handelsbedrift
Innkjøp datamaskin MBX2200 kr 3 800
+ Andre direkte kostnader (transport) kr 200
= Sum direkte kostnader kr 4 000
+ Dekningsbidrag kr 800
= Salgspris uten merverdiavgift kr 4 800
+ 25 % mva. kr 1 200
= Salgspris med merverdiavgift kr 6 000
 
For å kunne vite om dekningsbidraget gir et overskudd, må bedriften vite hvor store de totale faste kostnadene er. Hvis vi tar utgangspunkt i kalkylen i eksemplet på forrige side, kan vi tenke oss at bedriften har faste kostnader på en million kroner. Vi finner antallet datamaskiner den må selge ved å dele faste kostnader med dekningsbidraget pr. enhet. I vårt tilfelle blir det 1 000 000 : 800 = 1 250 datamaskiner. Selger bedriften flere enn 1 250 datamaskiner, går den med overskudd. Selger den færre, vil den ha et underskudd.
 

 

Selvkostkalkyle

Selvkostkalkyle brukes når bedriften klarer å fordele alle kostnader til hvert produkt. Tenk deg handelsbedriften som kjøper og selger datamaskiner fra avsnittet om bidragskalkyle. Først kjøper butikken inn datamaskinene. I tillegg kommer transport fra produsenten til bedriftens butikk. Videre må vi legge til lønninger, leie for butikklokale og annet. Dersom bedriften bare selger én type datamaskin, er det enkelt å beregne de indirekte kostnadene og fordele dem. Men dersom bedriften har flere forskjellige datamaskiner, printere, kabler og annen rekvisita, konsulenttjenester og andre ting den tilbyr, blir det vanskeligere å fordele de faste kostnadene (indirekte kostnadene) på hvert enkelt produkt. Summen av alle kostnader kalles selvkost. Dersom bedriften selger produktet til selvkost (salgspris = selvkost) blir fortjenesten 0, men den har heller ikke noe tap. Dette er altså den absolutt laveste prisen bedriften kan selge for på litt sikt. Lavere pris gir bedriften tap. Normalt legger bedriften til en fortjeneste på selvkost.
 
Kalkyle etter selvkostmetoden
Direkte materialer
+ Direkte lønn
+ Indirekte kostnader i tilvirkningen
= Sum tilvirkningskostnader
+ Indirekte kostnader salg og administrasjon
= Selvkost
+ Fortjeneste
= Salgspris uten merverdiavgift
 
Det er mange som bruker selvkostmetoden, for eksempel konsulentbyråer (tjenestebedrifter). De beregner hvor mange timer konsulenten kommer til å arbeide, hvilke andre produkter som må kjøpes og investeringer som må gjøres. Selskapet summerer kostnadene og legger til en på forhånd beregnet fortjeneste. Klarer en å kalkulere riktig etter selvkostmetoden, er det sikkert at bedriften tjener penger på oppdraget.
 

 

Selvkostkalkyle eller bidragskalkyle?

Bedriftene må dekke inn alle kostnadene sine på litt lengre sikt. Ved å bruke selvkostkalkyler er de sikre på at de får dekket alle kostnadene. Bidragskalkyler dekker bare de variable kostnadene i tillegg til en avanse. Selvkostkalkyle er dermed en sikrere metode for bedriftene. Men det forutsetter naturligvis at de klarer å fordele de indirekte kostnadene på riktig måte. Bidragskalkylen er en enkel kalkylemetode og er spesielt gunstig for handelsbedrifter som selger en rekke produkter. Men bidragskalkylen er også velegnet for å beregne pris ved bestillinger som kommer utenom normal drift, fordi de faste kostnadene allerede er innkalkulert i den ordinære driften. Bidragskalkyler brukes også for å beregne den laveste prisen en bedrift kan ta på kort sikt. Vi sier gjerne at bidragskalkylen gir oss minimumsprisen. En slik pris vil på lang sikt føre til at bedriften går konkurs, men kan være en løsning for spesialordrer når den har ledig kapasitet eller er i krisesituasjoner. De faste kostnadene påløper jo enten bedriften produserer og selger eller venter på bedre tider.
 
 
Innkjøp datamaskin MBX2200 kr 3 800
+ Andre direkte kostnader (transport) kr 200
≈ Sum direkte kostnader kr 4 000
+ Indirekte kostnader (lønn/husleie/mf ) kr 500
≈ Selvkost kr 4 500
+ Fortjeneste kr 300
≈ Salgspris uten merverdiavgift kr 4 800
+ 25 % mva. kr 1 200
Salgspris med merverdiavgift kr 6 000
ForrigeNeste
© Cappelen Damm AS